Vedangi og Mayas walisiske eventyr

Jeg har alltid veldig høye forventninger til alle eventyr jeg planlegger. Det presser meg til å være litt mer ambisiøs og, når det trengs, til å prestere bedre på en sykkel. Det betydde at jeg ikke bare hadde tenkt å ha det beste eventyret i Nord-Wales, men jeg trengte også en flott eventyrkamerat. Det var da jeg fant Maya Atkinson. Hun er en skikkelig terrengsyklist. Hun lever i Sør-Wales og er vant til terrenget. Og siden hun er en konkurransesyklist, kan hun kjøre hardt. Jeg ville sykle med henne og lære av henne. Jeg håpet at jeg kunne legge inn noen hint om å sykle lange distanser mens hun trener for den kommende enduro-sesongen. Uansett hva terrengsykkel-bakgrunnene våre er, så har vi begge lengtet etter et eventyr der vi kunne teste både oss selv og syklene våre.

Jeg var ansvarlig for ruteplanlegging og navigasjon. Dette kompletterer veldig godt med min besettelse med kart. Jeg lette etter en blanding av steinete ridestier, velbygde løypesentre, endeløse skogsveier, flotte campingplasser og et utrolig landskap. Heldigvis har Nord-Wales alt dette! Jeg plottet ruten på Komoot langs sykkelstier og ridestier, med veiseksjoner som fulgte en etablert nasjonal sykkelrute. Jeg har kjørt i de fleste løypesentre og sykkelparker i Nord-Wales, og ønsket å dekke noen av favorittene mine på veien også. Gitt tiden på året, aksepterte vi at stiene kanskje ikke var i den beste tilstand, men med nok tekniske evner og erfaring mellom oss, trodde jeg at vi ville klare det greit. Hvis jeg slet, var jeg sikker på at Maya ville hjelpe meg med å finne en god linje. Men hovedpunktet i dette var å ha et eventyr, og med dette kommer også overraskelsesfaktoren inn. Noen ganger er det faktisk det beste delen.

Siden jeg et en regneark-nerd, hadde jeg en liste over terrengsett som jeg hadde satt sammen og delt med Maya på forhånd. Det var november, og målet var å holde oss varme, tørre og komfortable gjennom hele eventyret vårt. For dette formålet omfattet listen:

• Underlag
• Langermede terrengsykkleltrøyer
• Softshell-jakke
• Vanntett jakke
• Primaloft sykkelvest
• Vanntette bukser
• Merinoullsokker
• Termiske hansker

Vi pakket også sykkellys i tilfelle vi kom til vårt campingsted i mørket. Vi la alt inn i sykkelsekkene og festet dem til terrengsyklene våre. I løpet av de første få tråkkene kunne jeg knapt føle den ekstra vekten på sykkelen da vi syklet mot den første klatringen. Som eventyrer er det alt jeg trenger å vite!

Den første dagen var veldig kort. Selv om været var lite inspirerende og passet bedre for endene, la det ikke noe demper på humøret vårt. Vi kjørte fra Oswestry til Ruthin langs landeveier, skogsveier og steinete stier. Neuron føltes perfekt: Lett nok til å klatre bra i det walisiske terrenget, og kapabel nok til å virkelig herje i utforkjøringer. Jeg min frykt for at sykkelen skulle bli treg på asfalt-seksjonene, ble dempet etterhvert som vi la dem bak oss mellom offroad-områdene.

Ikke lenge etter kom vi til en bakke der vi måtte bære syklene. Selv om jeg var overbevist om at vi var på vei i feil retning, ble vi belønnet med panoramautsikt på toppen, noe som gjorde den bratte stigningen verdt det. Maya gjorde den løse, steinete utforkjøringen enkel mens hun holdt seg over søla. Jeg fulgte linjene sine etter beste evne. Snart ble det en ting: Å prate og smile sammen opp klatringene og kjøre fort utfor, og så møtes igjen i bunnen. På slutten av dagen var syklene våre og klærne våre i litt av en tilstand. Vår overnatting for natten var sannsynligvis det fineste stedet jeg noen gang har bodd på i Storbritannia under et bikepacking-eventyr. Vi klapret opp til rommene våre via en labyrint av korridorer med trepaneler. Med fulle mager begynte vi å trylle frem drømmer om hva neste dag ville bringe.

Dagens første høydepunkt var en mild morgenspin rundt Llyn Brenig Reservoir. Det magiske synet av sol som bryter gjennom tåken gjorde den første dagens slit verdt det. Vi fortsatte turen vår til Hafod Elwy Moor Nature Reserve, der vi møtte noen frosne stier, sølete og klebrige dobbeltspor med gress opp midten og noen interessante fugler. En feiende utforkjøring på en skogsvei gjorde det mulig for oss å kjøre frihjul helt ned, bruke tyngdekraften til å lene oss inn i svingene og få litt fart. Utsikten over de fantastiske fjellene fra Eryri nasjonalpark var fantastisk. Vi avsluttet dagen i Penmachno, der vi tilbrakte litt tid på å teste Neuron på stisenteret før vi fant oss et flott campingsted.

Neste dag ringte Maya telefonen min for å se om jeg var våken ... Hvis det ikke skriker Gen Z så vet jeg ikke hva som gjør det! Vi kom oss begge ut av soveutstyret og skyndte oss å pakke alt sammen og komme i gang. Vi visste at det ville være vår siste dag for å henge sammen, og vi var ivrig etter å få mest mulig ut av den.

I den stemningen tilbrakte vi mesteparten av dagen i Coed Y Brenin-stisenteret. Jeg føler stor takknemlighet for folk som gjør ting enkle, uansett om det er et stort hopp eller en liten dråpe. Maya er en av disse menneskene. Ved å følge henne ned så godt som alle spor, har jeg virkelig styrket selvtilliten min, enten det var over bermer, steinete seksjoner eller dropper. Jeg lærte at når du kutter ut overtenking, kan du faktisk sykle raskt på en sykkel. Hvem visste vel det, aja?

Noe jeg fortsatte med på hele turen var at jeg ville lære å løfte bakhjulet i farten. Jeg hadde bevisst valgt å sykle på flate pedaler for å få denne ferdigheten. I lang tid har folk prøvd å lære meg bevegelsene, og jeg har nettopp funnet at det er umulig. Vel, ikke med Maya. Hun forklarte det for meg, filmet meg gjøre det feil én million ganger, fortsatte å fortelle meg hvilke muskler jeg skulle bruke, minnet meg på å dyppe tærne mine, og akkurat da vi begge var på vei til å gi opp, FIKK JEG DET TIL! Å si at jeg var glad for å få det til, ville være en underdrivelse. Vel, vi kunne ikke tenke oss en bedre måte å avslutte dette eventyret på.

Vår Wales-tur lærte meg mange nye ferdigheter på sykkelen. Å sykle Neuron, og føle seg perfekt komfortabel på sykkelen fra start til slutt, økte selvtilliten min enormt. Selv om jeg forstår at sykler kun er et middel for eventyr – jo mer kapabel sykkel, jo bedre vil eventyret ditt bli (og du vil ha det mer moro!). Jeg planlegger allerede mitt neste terrengsykling-eventyr på den sykkelen. Etter som jeg planlegger å sykle mega-avalanche i år, kan det hende at jeg kanskje til og med sykler til de franske alpene fra Storbritannia på Neuron!